Øystre Slidre kommune
Beitostølen, 26.4.2024
SAK: Høring av arealdelen til kommuneplanen 2024-2036.
Høringsinnspill fra Hyttelaga i Øystre Slidre kommune (HØSK)
1. Innledning
HØSK er en sammenslutning av 14 hyttelag/foreninger i Øystre Slidre kommune med 1400 medlemmer som representerer interessene til deltidsinnbyggerne i kommunen.
I kommuneplanens Samfunnsdel er det et mål at «Øystre Slidre kommune er ein attraktiv hyttekommune, der deltidsinnbyggerne trivs og får ein kjensel av å høyre til, slik at dei nyttar hytta mest mogeleg eller vel å flytte til kommunen». HØSK har to årlige møter med ordfører og kommunedirektør og dette gir mulighet for gjensidig erfaringsutveksling og en mulighet for at deltidsinnbyggerne kan bli hørt og at deres interesser kan bli hensyntatt.
Vi har fulgt planprosessen nøye, lest dokumentene grundig, og vi representerer mange deltidsinnbyggere som berøres sterkt av arealplanene. Vi har forståelse for at kommunen har mange hensyn å ivareta, men siden dette påvirker oss deltidsinnbyggere i stor grad både håper og tror vi at vår tilbakemelding blir lest, vurdert og hensyntatt.
2. Sammendrag
- Omfanget av planer for fritidsboliger: I foreslåtte utkast til arealplan legges det opp til fortsatt betydelig hyttebygging i Øystre Slidre kommune. Selv om noen områder er overført fra områder til fritidsboliger til LNFR-områder, videreføres i all hovedsak områder avsatt til fritidsboliger fra gjeldende arealplan. Dette muliggjør etablering av hytter som langt overskrider behovet for 1 % årlig økning i antall deltidsinnbyggere pr år som er det overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel. Denne ambisiøse hytteetableringen er i utakt med de tydelige nasjonale styringssignaler som er gitt de siste årene. Naturen og det biologiske mangfold trues stadig mer, og HØSK er bekymret for konsekvensene av de storstilte planene for hyttebyggingen i kommunen. Ekstra bekymret er vi for at det åpnes opp for å kunne bygge ned myr hvis nødvendig.
- Fortetting som hovedstrategi: For å spare natur legges det opp til en fortettingsstrategi for å forhindre at nye områder bygges ned. HØSK kan ikke gå med på at større utvidelser av hytteområder i helt uberørt natur kan omfattes av fortettingsbegrepet, og vi ber om at kommunen revurderer dette. Dette er ikke i tråd med definisjonen av fortetting gitt av Kommunal- og distriktsdepartementet og strider mot føringer gitt i Rettleiar om planlegging av fritidsbustader, september 2022. Utvidelsen av sentrumsområdene for Beitostølen har potensielt store konsekvenser og må konsekvensvurderes og ny høring må foretas. (se pkt 4.2 i dette dokument)
- Behov for konsekvensutredninger og naturkartlegginger: Iplanomtalen til arealplan fremkommer at forslag til nye foreslåtte områder til hytteformål må konsekvensutredes, men at det ikke er behov for en ny konsekvensutredning av de arealer som er avsatt til hytteformål i gjeldende arealplan. HØSK mener at den konsekvensutredningen som ble gjennomført i forkant av arealplanen fra 2017-2018 var overfladisk og mangelfull og ikke er egnet til å dokumentere eventuell risiko for alvorlige skader på verdifull natur. De naturfaglige kartlegginger som er utført i Luskeråsen som har påvist naturfunn av nasjonal betydning underbygger behovet for nye konsekvensutredninger. Behov for en helt annen metodikk for å få gjennomført en forsvarlig konsekvensutredning er nødvendig, ref. forskrift om konsekvensutredning § 27. Vurderingen av konsekvensutredningen og behovet for tilleggsutredninger og § 28. Oppdatert kunnskap (se punkt 2 i dette dokument). Vi viser også til Statsforvalterens brev av 16.2.24, som gir klare forventninger om å oppdatere planarbeidet i forhold til nyere nasjonale og regionale føringer knyttet til naturmangfold, klima, jordvern m.m. (se pkt. 2 i dette dokument)
- Kapasitet vann og avløp: HØSK mener at utfordringene med tilstrekkelig kapasitet for vann- og avløp i hele kommunen er bagatellisert, og at dette forhold i langt større grad burde vært avklart før arealplanen kan behandles, ikke minst gjelder dette for Beitostølen. Det vises her spesielt til uttalelser fra Statsforvalteren om dette temaet i brev av 16.2.24. (se pkt. 4.6 i dette dokument)
- Arealplanens lesbarhet: Arealplanen er en viktig og sentral kommunal plan og bør kunne leses og vurderes av alle interesserte. Dessverre er plankartet så komplisert at de aller færreste vil klare å få nødvendig innsikt her. Bestemmelsene mangler også tydelighet og presisjon, og gjør det vanskelig å vite hva som vil bli gjeldende. Løsningen med en sammenblanding av retningslinjer og bestemmelser, kun med endret skriftform (kursiv) fremstår utydelig. Det er bestemmelsene som er juridisk bindende, og må fremkomme sammenhengende, med retningslinjer i f.eks. etterfølgende/underliggende tekstbokser. Disse forhold svekker publikums mulighet til å få nødvendig innsikt og er å anse som et demokratisk problem. (se pkt. 3.6 i dette dokument)
- Bruk av sone 910 Reguleringsplaner skal fortsatt gjelde: Planforslaget oppfyller ikke et klart lovkrav i pbl. § 11-8 f), som ved bruk av sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret, pålegger kommunen å «vurdere om reguleringsplanene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser.» Spesielt vises det til forhold rundt den opphevede planen for Aasgarden 3. (se pkt. 4.7 i dette dokument)
- Nedbygging av myr: Arealplanen viser en omfattende nedbygging av myr. Vi minner om at Stortinget etter anmodning fra Miljødirektoratet, har bedt regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål (ikke utført pr d.d.). Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr. At det trolig kommer et slikt forbud, eller en sterk begrensning er svært sannsynlig. Dette må kommunen ta hensyn til, og all utbygging i slike områder slik det fremkommer av planen må endres.
3 Utdypende kommentarer
3.I Nedbygging av natur
Samfunnsdelen beskriver tydelig at det skal tas hensyn til nasjonale og regionale føringer i arbeidet med detaljplanene. I løpet av de fire årene Øystre Slidre kommune (ØSK) har bearbeidet revisjonen av kommuneplanen har statlige organer (Storting, departementer og direktorater) besluttet og utarbeidet retningslinjer som kraftig strammer inn på bruken og forbruket av naturen, hensyn til miljøet og med direkte innskjerpelse av forbud og krav mht. bevaring og re-etablering av myrområder, naturkartlegging og krav til konsekvensutredninger ifm. lokale planer og reguleringsplaner. HØSK er av den oppfatning at disse innskjerpelsene burde ha kommet klart til uttrykk i det planutkastet for KPA som nå er sendt på høring. Vi konstaterer at så ikke har skjedd.
HØSK deler kommunestyrets visjon for kommunen: «Øystre Slidre-rein naturglede» For hyttefolket er muligheten til å kunne «bo» tett på natur og fjell en grunnleggende verdi, og vi er negative til en videre hyttebygging som legger beslag på store, nye naturarealer.
I planomtalens pkt. 3.1.8.2 Tilbakeføring av areal til LNFR utrykkes dette: «Arealbruksendringar og beslag på nye areal er ein av dei største trugslane vi står ovanfor både nasjonalt og internasjonalt (Naturpanelet, 2019). Resultatet av dette er tap av viktige leveområde og eit sterkt redusert biologisk mangfald».
Statlige miljømyndigheter er i økende grad klare på at all unødvendig nedbygging av natur må unngås, og at slik nedbygging kun bør iverksettes hvis helt avgjørende samfunnsfunksjoner skal ivaretas.
I planomtalen foreslås at områder i Gravfjellet og Luskeråsen ikke lenger skal reguleres til hyttebygging, men overføres til LNF-områder. Dette er en kursendring HØSK stiller seg bak, men vi merker oss at det fortsatt legges opp til en omfattende hyttebygging med nedbygging av 9421 dekar, derav 6905 dekar i skogsområder og 1043 dekar på myr.
Det legges opp til en fortettingsstrategi, men ved nærmere granskning av plankartet, fremkommer det at store deler av arealene som settes av til hyttebygging ligger i utkanten av dagens hytteområder og vil legge beslag på arealer som fremstår som uberørte naturområder i dag. Dette mener HØSK bryter med tydelige statlige føringer om at natur kun skal nedbygges hvis svært viktige samfunnsviktige hensyn må ivaretas.
Det kan komme et nasjonalt forbud om nedbygging av myr i løpet av året, og det er uforståelig at arealplanen konkret planlegger for en nedbygging av myr på vel 1000 dekar.
Arealplanen ønsker å prioritere klimahensyn i kommende år. Det stilles krav til at utbyggingen skal skje på en skånsom måte og som gir minimale klimautslipp. Samtidig ønsker HØSK å påpeke at hyttebyggingen og behov for infrastrukturelle tiltak (og transportbehovet) vil være en sterk bidragsyter til økte klimautslipp og nettopp er årsaken til at statlige myndigheter ønsker å unngå nedbygging av natur som ikke er helt nødvendige inngrep for å ivareta helt sentrale samfunnsfunksjoner.
3.2 Mangelfulle konsekvensutredninger
Kommuneplanens juridisk bindende dokumenter (plankart og bestemmelser) er en forskrift og det vises til forvaltningsloven § 37 og krav om at «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes».
Kommuneplanens arealdel omfattes i tillegg av de særskilte reglene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter. Det vises her spesielt til forskrift om konsekvensutredning § 27
og § 28:
Ǥ 27.Vurderingen av konsekvensutredningen og behovet for tilleggsutredninger.
Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ta stilling til om konsekvensutredningen tilfredsstiller kravene i, eller om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Hvis det er behov for tilleggsutredninger skal disse sendes på høring til dem som har gitt høringsuttalelser til planforslaget eller søknaden, samt eventuelt andre myndigheter som blir berørt. Fristen for å gi høringsuttalelser til tilleggsutredningen skal ikke være kortere enn to uker.
§ 28.Oppdatert kunnskap.
Hvis det går lang tid fra gjennomført høring av konsekvensutredningen til tidspunkt for endelig vedtak, skal ansvarlig myndighet forvisse seg om at oppdatert kunnskap legges til grunn for sluttbehandling av saken, jf. § 29.»
Det vises også til Statsforvalterens brev av 16.2.24, der det står at:
«Sidan planprogrammet var på høyring, er fleire føringar både nasjonalt og regionalt oppdaterte. Vi føreset at desse blir lagt til grunn for sluttføringa av arbeidet.
Vi forventar mellom anna at kommunen vurderer om tidlegare vedteken arealbruk svarar til dei forventa behova i dag og i framtida. Det er då viktig at kommunen vurderer å ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsareal som ikkje lenger er aktuelle, eller som er i strid med viktige omsyn som klima, naturmangfald, kulturmiljø, jordvern, klimatilpassing, samfunnstryggleik og eit hensiktsmessig utbyggingsmønster.
Nasjonal jordvernstrategi vart oppdatert gjennom vedtak i Stortinget 16.6.23. Her er det nasjonale målet for omdisponering av dyrka jord skjerpa. Vi syner også til felles brev til kommunane frå landbruks- og kommunalministeren 29.1.24.
Statsforvaltaren oppmodar kommunen til å melde inn kommuneplanen sin arealdel som sak til regionalt planforum før den blir sendt på høyring.»
HØSK mener utredningsomfanget må betydelig utvides i Arealplanen.
3.3 Fortetting som hovedstrategi ved hytteutbygging
For å spare natur ønsker kommunen at hyttebygging i utgangspunktet bør skje ved fortetting. HØSK har forståelse for at dette kan være med på å spare uberørt natur, men det blir vanskelig å forholde seg til strategien når fortetting ikke er nærmere definert i dokumentet.
I plankartet er det forslag om hyttebygging ved å legge beslag på uberørte områder tilstøtende eksisterende hytteområder. For HØSK fremstår dette uklart, uforståelig og ikke i tråd med gjengs oppfatning av begrepet fortetting. Dette er ikke i tråd med definisjonen av fortetting gitt av Kommunal- og distriktsdepartementet, og strider mot føringer gitt i Rettleiar om planlegging av fritidsbustader, september 2022.
En svært stor andel av planlagte fritidsboliger vil skje ved betydelige utvidelser av dagens områder og vil beslaglegge områder som i dag er helt upåvirket av menneskeskapte inngrep.
3.4 Kommentarer til Samfunnsdelen og KPA
Arbeidet med kommuneplanen i ØSK er nå fire år forsinket. Vi startet med Samfunnsdelen for perioden 2020 – 2032, KPS ble vedtatt for perioden 2020 – 2034, og den KPA som nå er sendt på høring skal gjelde for 2024 – 2036.
Samtidig er Planstrategi 2024-2027 sendt ut på høring med høringsfrist 14.4.24, dvs. før Arealplanen er avklart. HØSK opplever dette som svært uoversiktlig og vil derfor forholde seg til KPA med sitt høringsnotat.
I samfunnsdelen står det: «Arealstrategien skal vere bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen. Arealstrategien skal vise hovedprinsipp for kommunen sin langsiktige arealbruk og gje føringer for arealdelen av kommuneplanen. Arealdelen er juridisk bindande gjennom plankart og føresegner. Me ynskjer å tilby plass og trivsel til innbyggarar, deltidsinnbyggarar og næringsliv. Samtidig skal me ha en arealpolitikk som tek vare på biologisk mangfold og dyrke mark». I strategipunktene står det bla.:
- Me skal sikre biologisk mangfald og ta vare på naturen som grunnlag for oppleving og aktivitet.
- Me skal utarbeide ein kulturminneplan, stig- og løypeplan og beitebruksplan som eit underlag for revidering av arealdelen.
- Me skal styre tilrettelegging i utmarka gjennom omsynssoner, som eit tiltak for å redusere sambrukskonfliktar mellom reiselivet og landbruket.
- Me skal behalde ei tydeleg utbyggingsgrense (tidlegare kalla fjellgrense), der me ikkje skal leggje ut nye utbyggingsområde utanfor denne grensa.
HØSK oppfatter at ingen av disse kulepunktene er vel ivaretatt i KPA’en
Kommunen har i stedet utsatt kulturminneplan, sti- og løypeplan samt beitebruksplan i Planstrategien til etter at Arealplanen er ferdigbehandlet.
Mål i samfunnsdelen – oppfølging i KPA
Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til 1 % økning av deltidsinnbyggere pr. år. Det er 3.500 – 5.000 fritidseiendommer i Øystre Slidre, og det vil minst være to personer pr. eiendom. Det betyr behov for 18-25 nye fritidseiendommer pr år for å få til en vekst på 1 %. For perioden 2024-2036 betyr det et behov for 216-300 nye fritidseiendommer. Arealplanen legger opp til et langt høyere tall.
ØSK i ny KPA legger opp til en utbyggingsplan som langt overgår ambisjonene i kommuneplanens samfunnsdel, og dette mener HØSK er en uryddig og uheldig praksis.
Hvis Planstrategi skal gi føringer for KPA uten at dette er konkretisert i KPA’en blir det vanskelig å følge med på hva kommunen egentlig står for videre i planarbeidet og ved kommende reguleringsplaner.
Fjellgrensenettverket i Valdres har sendt inn et eget høringsnotat til Planstrategien som HØSK støtter.
3.5 Beitostølen sentrumsutvikling
Det fremgår av planbestemmelsene at sentrumsområdene vises av plankartet. Dette er svært vanskelig å oppdage. Områdeinndelingen er gitt stor betydning og må fremgå tydeligere av plankartet, utover det området som er merket i planomtalen.
Utvidelse av områder Sentrum kjerne med blå grense i kartet i planomtalen er uten begrunnelse og legger opp til etablering av et sekundert sentrum i konkurranse med nåværende sentrum. HØSK mener utvidelsen av sentrumsområdet må konsekvensutredes, jf. pbl. § 4-2 og forskrift om konsekvensutredning, og at dette må føre til ny høring.
Her beskrives en bebyggelse med 5+ etasjes blokker, som er i konflikt med det øvrige området, ref. klagen på Aasgarden 3.
Forutsetningen for bilfri ferdsel fra dette sentrum-kjerneområdet er en gigantheis, som ikke er omtalt i KPA, men kun på kartdelen uten kommentarer og i tillegg vanskelig å finne frem til i kartdelen. Se punkt III 3 om utilgjengelig referanser.
Nåværende Beitostølen sentrum skal utvikles som et urbant sentrum, ikke dette området.
Hvis hotell og andre nærings- og servicebedrifter skal legges inn i dette nye kjerneområdet vil det, etter HØSK sin mening, svekke hele opplevelsen av Beitostølen som destinasjon og senter. Utvidelse av sentrums kjerneområder må derfor revurderes helt.
3.6 Kommuneplanens form
Omtalen av kommuneplanen (Planomtale etter handsaming i kommunestyret)
er forståelig, men de juridiske dokumentene (bestemmelser og plankart) er vanskelig å begripe, og ikke minst er plankartet lite egnet til å gi innsikt for «folk flest».
HØSK mener at kommunens arealplan for kommende år er et dokument som bør kunne leses og forstås av alle engasjerte innbyggere og deltidsinnbyggere, men dessverre er ikke dette enkelt slik det foreligger nå. Planomtalen bør derfor utvides med ytterligere forklaringer til forståelse av plankart og bestemmelser.
I tillegg er det flere forhold i bestemmelsene som fremstår upresise og som ikke gir tydelige føringer for senere reguleringsplaner:
- Løsningen med sammenhengende tekst, med bestemmelser i kursiv er lite oversiktlig. Det må gjøres et tydeligere skille mellom bestemmelser og retningslinjer, der bestemmelsene fremgår først, for deretter å bli supplert med retningslinjer i etterfølgende tekstboks e.l. (Se eks. fra Lørenskog: Lørenskog kommune – bestemmelser og retningslinjer)
- Høyde på bygninger: Under pkt. 1.10 Fortetting sies det at ingen bygg utenfor sentrum skal være høyere enn 3 etasjer.
Under pkt. 4.1.2 Utnyttingsgrad, høyde og terrenginngrep sies det at bygg i eksponerte områder utenfor sentrum skal være lave, men kan åpne opp for høye bygg i sentrum og i godt skjermede områder. Dette er uklart og kan åpenbart føre til konflikter og tvister i senere reguleringssaker. Hva er lave bygninger, og hva er godt skjermede områder?
- Terrengbehandling/terrenginngrep (pkt. 4.1.2): «Terrenginngrep skal skje så skånsomt som mulig og avgrenses til det som er nødvendig for plassering av bygninger og biloppstillingsplasser. Et mål er at bygningene skal tilpasse seg terrenget og ikke omvendt». Dette er helt i tråd med vårt (HØSK) syn, men vi er usikre på om dette er formulert presist nok til å forhindre store naturødeleggelser ved flatsprenging og bearbeiding av store områder for å kunne få plass til flest mulig bygninger på minst mulig areal. HØSK anbefaler at dette punktet i bestemmelsene presiseres og på denne måten kan sikre en hyttebygging som sikrer at hensynet til naturen har høyeste prioritet.
3.7 Bruk av sone 910 – reguleringsplaner skal fortsatt gjelde
For området Aasgarden 3 og flere andre områder, er det brukt sone 910 «gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde», jf. pbl. § 11-8 f. I loven fremgår det at «Ved bruk av denne hensynssonen skal kommunen vurdere om reguleringsplanene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser.» I kommunens plankart fremgår reguleringsplanen fra 2023 for Aasgarden 3 fortsatt, til tross for at den er opphevet av Statsforvalteren. I den grad KPA skal vedtas før evt. ny reguleringsplan foreligger, må dette rettes opp.
I alle tilfeller mangler planforslaget en vurdering om denne planen og alle andre planer som skal gjelde videre er i samsvar med «nasjonale og regionale interesser».
4 Konkretisering av hovedpunkter
4.1 Manglende kartlegging og konsekvensutredninger
Skjerpede krav til konsekvensutredninger, både i forhold til KPA’en og for utbyggings- og reguleringsplaner er ikke i tråd med oppdaterte statlige føringer og gir ikke klare signaler for de planer og prosjekter som pr. i dag er under bearbeidelse på bakgrunn av utdaterte kommune- og kommunedelsplaner. Det vises her til forskrift om konsekvensutredning § 27 og § 28 som er sitert ovenfor. HØSK mener at det som grunnlag for planen må gjøres ytterligere konsekvensutredninger og at tidligere vurderinger ikke kan legges til grunn.
Kartlegging
For at gode konsekvensutredninger skal kunne gjennomføres kreves det pålitelig kartlegging av berørt natur og truede arter.
Eksempler her er kartlegging av:
A Bevaringsverdig skog – naturskog
B Truede arter – biologisk mangfold
C Bevaringsverdig myr
- Naturskog – manglende verneplan
Store naturverdier av regional og mulig nasjonal verdi klassifisert på Luskeråsen viser utilstrekkelig kartlegging og konsekvensutredning
I løpet av det siste året har det blitt avdekket og klassifisert store naturverdier på Luskeråsen. Dette er beskrevet i tre vitenskapelige rapporter som det redegjøres for i detalj i høringssvaret fra Luskeråsen vel. Det er snakk om naturtyper av regional verdi, muligens nasjonal verdi. Naturskoger av høyeste kvalitet, med store forekomster av en rekke rødlistede arter, urskogslommer og urskogs preg. Områdene ligger i et tidligere utredet areal, avsatt til fremtidig hyttebygging.
Da KPA ble rullert sist i 2016/2017 brukte kommunen en metodikk i konsekvensutredning og egnethetsvurdering for å utvelge nye områder til fremtidig hyttebygging. Metoden beskrives i punkt 2 i konsekvensutredningen (vedlegg 4, Konsekvensutredning KPA 2016-2028).
Det ble i denne metodikken benyttet et tallsystem fra 0 til 5 for egnethet og fra 0 til -5 for konflikter. Biologisk mangfold som rødlistearter eller viktige naturtyper i et område skulle i konsekvensutredningen gis verdien -5 og farges rødt i skjema for konflikt og egnethet. På side 32 i konsekvensutredningen kan man se at arealene som huser de mest verdifulle naturområdene på Luskeråsen ble gitt verdien 0 for biologisk mangfold, vektet med +2 og farget grønt i skjema. Det er de samme områdene som forskerne nå beskriver som de mest verdifulle naturskogene i Valdres, dvs. naturskoger med urskogspreg og urskogslommer og massevis av rødlistede arter i stort antall.
Med dagens kunnskap fra Luskeråsen må man kunne konkludere med at metoden brukt i konsekvensutredningen av natur og biologisk mangfold avsatt til hyttebygging i 2016 har vist seg mildt sagt utilstrekkelig og helt uegnet til bevaring av sårbar og truet natur. Det var for disse områdene ikke planlagt kartlegging og konsekvensutredning på nytt i nåværende KPA-rullering, til tross for at lovverket i mellomtiden er skjerpet betydelig.
Det var nærmest en tilfeldighet at verdiene ble oppdaget. Det er vel derfor forskerne fra Biofokus i sin rapport skriver: «Det er ellers verdt å bemerke at naturverdiene som Naturrestaurering AS og Biofokus har beskrevet fra dette området var så å si ukjent før 2023. Dette på tross av at deler av det verdifulle området har var regulert til fritidsbebyggelse allerede før kartleggingene i 2023. Dette betyr at det var tilfeldigheter som ga oss den kunnskapen som lovverket krever at skal foreligge før man tar stilling til om en utbygging kan gjennomføres. Dette er svært alvorlig at disse naturverdiene ikke har blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt.»
Biofokus rapport 2024-61 viser med kart store arealer mellom Luskeråsen og Øyangen som har stor sannsynlighet for de samme naturverdier som er klassifisert på Luskeråsen. I dette området ligger betydelig areal avsatt til fremtidig hyttebygging. Kommunen har ikke foretatt en ny naturkartlegging eller konsekvensutredning av disse arealene eller av andre arealer i KPA avsatt til fremtidig hyttebygging i høringskartet denne runden. KPA er derfor ikke tilstrekkelig konsekvens utredet på området sårbar og truet natur i hyttereserven.
- Rødlistevekster / biologisk mangfold– manglende verneplan
Hvis vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet i fjellområdene i Øystre Slidre, er det viktig å ha kunnskap om det vi skal ta vare på.
Mange myrer er drenert vekk i skog- og jordbrukssammenheng og samtidig blitt ofret til fordel for bla hytteutbygging. Vann, myrer og stølsområder er viktige oaser for artsmangfoldet, ikke minst for plante- og fuglelivet og der i mange rødlistede, fugle-, plante-, sopp-, lav- og mosearter. Dette er områder og naturkvaliteter det er viktig å ta vare på i enhver plansammenheng for å sikre artsmangfoldet.
Kommunen må ha en god plan for å ta vare på gjenværende urørt natur og sikring av viktige lokaliteter for rødlistede arter. Det er derfor behov for en grundigere kartlegging av gjenværende urørt natur i kommunen med det artsmangfoldet den naturen representerer. Dette er viktig kunnskap som må hensyntas i videre planarbeid.
Vi nevner her noen fuglearter det er viktig å fremheve som bør spesielt hensyntas i alt planarbeid. Vangsjøen Vel og BirdLife avd. Oppland og har inngående kunnskap om fuglelivet i kommunen.
Hubro
I Oppland finnes det nå igjen 8-10 hubro-lokaliteter hvor det nesten årlig registreres ropende hubro. Kun på to lokaliteter ble det konstatert hekking i 2023. I Øystre Slidre er det nå en til to lokaliteter igjen hvor det år om annet registreres ropende hubro. En tidligere aktiv hubrolokalitet er fortsatt inntakt, men er sårbar grunnet planer om økt hytteutbygging i nærområdet og dermed økt ferdsel. Det er viktig at denne lokaliteten beholdes inntakt da muligheten for at lokaliteten igjen blir besatt av hubro er tilstede. Hubroen hekker ofte i bergvegger i fjellbjørkebeltet og er sårbar i hekketiden. Reirplassen ligger ofte under bergveggen og derfor lett tilgjengelig. Økt ferdsel i hubroens nærområde kan være nok til at den skyr reirplassen. Åpent landskap med, myr og stølsområder er viktige jaktområder.
Kongeørn
1-3 par hekker årlig i kommunen. Hekke- og jaktområdene er mye det samme som for hubro og trusselen mot kongeørn og hubro er først og fremst kraftlinjer, økt ferdsel, hytteutbygging og annen utbygging nær reirlokalitetene.
Myrhauk
Hekker fåtallig i myrområder i fjellbjørkeskogen i kommunen. Reiret ligger rett på bakken ute i myrområdet. Naturlig nok sårbar for økt ferdsel i hekkeområdet.
Jaktfalk
En til to par hekker regelmessig i kommunen. Hekkeplassen er i bergvegger i bjørkebeltet ofte opp mot høyfjellet. Sårbar for forstyrrelser og økt ferdsel.
Fjellvåk
En rovfuglart i tilbakegang i kommunen. Hekker hovedsakelig i bergskorter i fjellbjørkeskogen. Flere hekkeplasser er forlatt grunnet hyttebygging og økt ferdsel.
Andre rovfugl- og uglearter som er mer vanlige hekkarter i kommunen spesielt i gode smågnager-år, kan nevnes jordugle, hornugle, haukugle, perleugle og spurveugle. Haukugle, perleugle og spurveugle er avhengig av i finne hule trær til hekkeplass og det finner de oftest i gammelskog og urørt naturskog. Jord- og hornugle trives best i åpne myrområder og stølsområder som viktige jakt- og hekkeområder.
Av vadefuglarter som hekker i fjellregionen i kommunen og som i hovedsak er avhengig av vann og myrområder nevnes spesielt: Rødstilk, småspove, vipe, svømmesnipe, fjellmyrløper og heilo. Rødstilk, småspove, vipe og heilo var tidligere vanlige hekkefuglarter i kommunen, men er nå i kraftig tilbakegang. I fjellregionen hekker de få parene vipe som er igjen i tilknytning til aktive stølsområder hvor den hekker i nærliggende myr.
Fjellmyrløper og svømmesnipe hekker fåtallig i kommunen. Typisk hekkeplass er store myrområder, ofte hengemyr og lite tilgjengelige områder.
HØSK vil understreke viktigheten av at videre planarbeid må hensynta disse naturkvalitetene som her er nevnt.
- Myr – manglende verneplan
Statlige føringer fra bl.a. KDD og MD krever at myr – og særlig myr som kan holde på karbon, beskyttes, bevares og re-etableres.
I Planomtalen (side 15) opplyses det at av de fremtidige boligarealene ligger 22,9 DA på myr, for fremtidig fritidsformål ligger 1.043,5 DA på myr og for fremtidig næringsområder ligger 19,8 DA på myr.
På side 28 omtales «Tilbakeføring av areal til LNFR» og her nevnes vagt at dette «blir vurdert å føre til bl.a. redusert utbygging på myr, som ellers hadde gitt negativ virkning på klima».
På side 32, under omtalen av Klima + prosjektet nevnes summarisk at denne «tenkinga» bl.a. innebærer «Omdisponering og nedbygging av karbonrike areal, inkludert myr og andre typar våtmark og skog, blir så langt som råd unngått, slik at vi held ved lag evna areala har til lagring og opptak av karbon i tillegg til evna til å halde på vatn».
For øvrig overlates ansvaret for å oppfylle de statlige føringene til de enkelte utbyggingsprosjektene og deres reguleringsplaner.
HØSK mener at kommunen i den fremlagte KPA’en bevisst unngår å forplikte seg til å følge de statlige føringene om bevaring og re-etablering av myr, og at dette må innskjerpes i arealplanen.
- Fortetting som hovedstrategi ved hyttebygging
I Planomtalen skrives det følgende om fortetting ved ny bygging av fritidsbosteder:
«Det er ein overordna strategi å fortette i utbygde, regulerte eller område avsett for utbygging i arealplanen, framfor å ta nytt areal i bruk.
Vi ønskjer å fortett gjennom:
- effektiv arealutnytting i sentrumsområde, særleg innafor sentrumskjernar på Beitostølen ved å opne for høg arealutnytting og bygg inntil 5. etasjar
- meir effektiv arealutnytting i område sett av til framtidig fritidsbustad og bustad. Ved utarbeiding av reguleringsplan skal det vurderast tettare utbygging enn det fortettingspotensialet som er vist i KPA-kartet
- auka utnyttingsgrad i etablerte fritidsbustadområde frå dagens 12-15% til 18-25%
- opna for tomtedeling der det ligg til rette for det i bustadområde og i fritidsbustadområde.
Auka fortetting vil bli gjennomført ved revidering av eksisterande reguleringsplanar, nye reguleringsplanar og ved byggesakshandsaming.
Alle område regulert til noverande eller framtidig fritidsbustad skal ha tilgang til nære naturopplevingar. Ved fortetting i eksisterande område regulert til fritidsbustader skal det leggast til rette for nære naturopplevingar. Ved fortetting i eksisterande hytteområde skal naturomsyn ha første prioritet».
De statlige føringene om bevaring av uberørt natur sier klart og tydelig at fortetting av eksisterende byggefelt skal benyttes fremfor å ta i bruk uberørt natur.
Slik dette gjennomføres i dagens praksis, og slik det fremgår av KPA’en, er dette hensynet ikke vel ivaretatt. I plankartet er det forslag om hyttebygging ved å legge beslag på uberørte områder tilstøtende eksisterende hytteområder.
Derfor må fortetting nærmere defineres i KPA’en i tråd med statlige føringer og gjengs oppfatning av begrepet.
Ved en fortetting i områder med eksisterende hytter er det viktig for HØSK at det tas vesentlig hensyn til hytteeiernes (deltidsinnbyggernes) ønsker og interesser ved å tilstrebe at nye hytter i mest mulig grad tilpasser seg karakteren i dette eksisterende hytteområde.
- Utilgjengelige referanser i dokumentet
I Planomtalen refereres det til kart og plankart 21 ganger og det står klart og tydelig at: «Plankart, er eit juridisk binande kart som viser føremåla for arealbruken i kommunen». Leseren henvises til kartet for bedre å kunne forstå de tiltak som er beskrevet i teksten, men samtidig er plankartet praktisk talt utilgjengelig for folk flest – også for erfarne brukere av elektronisk kartverk.
Hytteforeningene og -vellene har mottatt en rekke fortvilte innspill fra både deltidsinnbyggere og fastboende om at plankartet er komplett utilgjengelig.
Løsningen med en sammenblanding av retningslinjer og bestemmelser, kun med endret skriftform (kursiv) fremstår utydelig. Det er bestemmelsene som er juridisk bindende, og må fremgå sammenhengende, med retningslinjer i f.eks. underliggende tekstbokser, ref. også omtale i innledende kommentarer.
HØSK er av den oppfatning at denne mangelen ved KPA’en er så stor at hele høringsrunden burde vært annullert og mangelen utbedret før arealplanen legges ut på ny høring.
4.4 Beitostølen – Sentrum kjernegrense
Avgrensing av «sentrumsområder» skal ifølge planbestemmelsene fremgå av plankartet. Dette er svært vanskelig å få med seg ved bruk av plankartet, ref. også ovenfor.
Ingen referanser til tidligere mulighetsstudier knyttet til sentrumsutvikling av Beitostølen.
Dette er ikke konsekvensutredet og det foreligger ingen kommentarer knyttet til klagevedtaket fra Statsforvalteren på deler av dette kjerneområdet, der Aasgarden 3 er regulert inn. Begrunnelsen og avklaring på hvordan man har komment frem til disse grensene er ikke kommentert i KPA. (les blå sone i nordre del av sentrum kjerneområdet)
Er behovet for utvidet fortetting med 5-etg. blokker nok til å etablere en ny sone med et sekundert sentrumsområde?
Det refereres også til et »Studie fra Arkitekthøgskolen» uten at det er kommentert, og uten at dette har relevans for utvidelse av sentrum-kjerne området.
I kartet for området blå sone er det lagt inn en ny gigantheis over Fv 51 som del av en plan for tilgang for beboere i feltet til nære naturopplevelser. Nye tilførselsheiser er et kommersielt tilbud som vel ikke ØSK skal finansiere? Forutsetningen for å urbanisere nordre del av blå sone er tilgangen til å kunne fraktes til ski- og turområdet uten bruk av bil.
Dette forutsetter heis i området som ikke er tatt med i begrunnelsen eller beskrivelsen av sentrum-kjerne men kun vist på kartet. En slik dramatisk utbygging må begrunnes vesentlig bedre enn i nåværende plan, og bør etter HØSK sin mening stoppes.
Målsetning er å utvikle Beitostølen med et urbant sentrum. En utvidelse av sentrum-kjerne i nordre del har etter HØSK sin mening ingen relevans for urbanisering i dette området, og bør derfor legges inn i sentrum-område (rød sone) for å unngå svekkelse av næringsdrift i nåværende sentrum.
Det henvises til utredninger som inngår i kunnskapsgrunnlaget, uten at det oppsummeres eller gis en beskrives av viktige punkter. Det er krevende for utenforstående å forholde seg til dette på en oversiktlig måte.
Betydningen av fastsettingen av «sentrumsområde» er stor, herunder åpnes det for i prinsippet en massiv utbygging i 5 etasjer og høyere. HØSK mener utvidelsen av sentrumsområdet må konsekvensutredes, jf. pbl. § 4-2 og forskrift om konsekvensutredning, og at dette må føre til ny høring.
4.5 Stølsdrift – ingen verneplan
Bevaring og utvikling av stølsdriften med tilhørende soner for beiting er ikke konkretisert i KPA. Dette gir derfor ingen vernerammer for fremtidige utbyggingsområder. Stølsdrift og visjonen om Rein naturglede er en av kommunens sentrale profilbærere. En manglende tydelighet som rammer for videre utbyggingsplaner i berørte områder vil svekke kommunens profil og særpreg, og gjøre ØSK lik alle andre turistdestinasjoner.
Det er flere eldre hytteområder i eller tett på aktive stølsområder der storfe fortsatt beiter i utmarken innenfor hytteområdene. Med den gamle spredte hyttebebyggelsen i disse områdene, gir dette svært lite konflikter, og snarere en berikelse for fritidsbeboere å oppleve aktiv stølsdrift i nærområdet. I områder hvor man i dag har velfungerende felles bruk av areal til både eksisterende hytter og beiteområder for stor- og småfe, bør man ikke legge til rette for fortetting, da dette kan fortrenge beitedyr og svekke muligheten for videre stølsdrift.
- Rekkefølgebestemmelser for underliggende planer og særlig utbygging av VVA
KPA’en og Planomtalen nevner temaplaner og samfunnsplaner summarisk under Kommunale føringer. Her er VVA-planen fra 2018 nevnt sammen med andre temaplaner som vil påvirke fremtidig utvikling og plassering av VA-installasjoner og ledningsnett. Parallelt med KPA’en har ØSK lagt ut Planstrategien for 2024 – 27 på høring.
HØSK, i vårt møte med kommuneledelsen 22.03.2024 fikk opplyst at rekkefølgen på planarbeidet er slik at først må Beitebruksplanen for Hedalsstølene ferdigstilles, og dernest er det andre planer som også skal oppdateres, som Sti- og løypeplan, før VVA-planen kan revideres. Det har også, i tidligere møter, blitt opplyst at gjennomføringen av VVA-planen er så ambisiøs at kommunen ikke har økonomi til å oppfylle hele planen.
KPA’en gir ingen svar på Statsforvalterens krav om utredning og ferdiggjøring av tilstrekkelig vannreserver og rensekapasitet på VVA anlegg i kommunen. Det er ikke tatt inn kommentarer til muligheter for regional planlegging av VVA. Plan for VVA som ramme for videre utbyggingsområder er ikke lagt inn i KPA.
I vurdering av nødvendige rør og anlegg for VVA er det ikke gjort tilstrekkelige utredninger knyttet til konflikter med myr, naturskog og rødlistevekster.
Til dette kan legges til Statsforvalterens kommentar (ref. brev av 16.2.24) der Statsforvalteren sier (vår utheving): «Vi syner elles til innspel til eksisterande planstrategi og anna dialog om avlaupssituasjonen i Øystre Slidre. Vi ser av handlingsdel/økonomiplan at kommunen på bakgrunn av revidert arealdel, også vil revidere handlingsdelen av VVA-planen. For vidare regulering og utbygging er det ein føresetnad at kommunen kan dokumentere tilstrekkeleg kapasitet på leidningsnettet og renseanlegg, og at krava til utslepp overhaldast».
På bakgrunn av ovenstående er HØSK av den mening at KPA’ens ambisjoner – særlig i Beitostølsområdet, er urealistisk sett i forhold til status for utvikling av nødvendige infrastrukturoppgaver. Vi mener derfor at KPA’en også av denne grunn burde vært trukket tilbake og oppdatert i forhold til gjennomførbare planer før den sendes på ny høringsrunde.
4.7 Bruk av sone 910 – reguleringsplaner skal fortsatt gjelde
Det vises til krav i pbl. § 11-8 f) og omtale ovenfor av spesielt Aasgarden 3.
Planforslaget mangler en vurdering om planene som skal gjelde videre er i samsvar med «nasjonale og regionale interesser». Dette er et klart brudd på loven og må føre til at alle planer som fortsatt skal gjelde blir gjennomgått og ny høring foretas.
Når det gjelder Aasgarden 3 spesielt, vises det til den massive motstanden mot planen, alle formelle klager og Statsforvalterens opphevelsesvedtak, der det også gis klare føringer på innholdet med henvisninger til nettopp slike nasjonale og regionale føringer, herunder:
«Høyde, utnyttelse og antall enheter.
…Statsforvalteren mener likevel det kan stilles spørsmål ved om en klarer å opprettholde gode kvaliteter med såpass omfattende fortetting. Vi viser til at kommunen ikke ubetinget kan legge vekt på fortetting: «Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt», jf. statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging. Innlandet fylkeskommune har vært klart negativ til noen av virkningene av utbyggingen, ut fra hensynet til tettstedutvikling og bokvaliteter. Kommunens avveiing fremstår å være noe ubalansert. Ved en fornyet behandling av planforslaget ber vi kommunen gjøre en grundigere vurdering av utbyggingen basert på bredere utredninger, jf. pkt. 4 over (landskap, bygningsmiljø m.m.)
Uteoppholdsarealer, barn og unges interesser.
Kommunen har et særskilt ansvar for å ivareta tilstrekkelig med uteoppholdsarealer, jf. TEK17 og rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Ut fra hva Statsforvalteren kan se av bestemmelsene og illustrasjonsplanen, kan det herske tvil om dette blir oppfylt. Planforslaget innebærer å ta vekk lekearealer som er godkjent fra før, åpne for flere boenheter og samtidig redusere lekearealet. Det fremstår uklart om lekearealene er lett tilgjengelig for alle og ikke i for bratt terreng. Det ser også ut til at kravet om 20 % «parkmessig» areal er tenkt løst med stripearealer mellom bygg og langs grenser. Planforslaget bærer preg av at det legges opp til så høy grad av fortetting, at det er krevende å få til gode løsninger. Ved en ny behandling må kommunen i større grad integrere kravene til uteopphold i planleggingen og synliggjøre hvordan man får til gode løsninger.
Oppsummering og avsluttende kommentarer.
Ved en eventuell ny behandling må kommunen gjøre en forsvarlig interesseavveiing ved valg av arealbruk og bestemmelser, i lys av merknadene. Vi ber spesielt om oppmerksomhet rundt de påpekte forholdene under «Planens innhold».
5. Avsluttende merknad
| HØSK mener det i denne uttalelsen er trukket frem mange vektige forhold og argumenter, som både enkeltvis og samlet må føre til at saken utredes nærmere og/eller må føre til endringer i foreliggende forslag. Våre medlemmer må anses som særdeles viktige for kommunen, og har investert store summer her. Med sin bruk av sine fritidsboliger bidrar de videre vesentlig til å opprettholde sysselsetting og skatteinngang til kommunen. Vi ber kommunen merke seg våre klare innvendinger mot planen og bekymringer for utvikling av kommunen og især området Beitostølen. Det avsluttes her med å vise til forskrift om konsekvensutredning § 29 første ledd: «Ansvarlig myndighet skal ved behandlingen av planen eller tiltaket ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser» Hyttelaga i Øystre Slidre kommune: Rensend Vel | |
| Midthøgde & Søndre Rennsenn Vel | |
| Luskeråsen Vel | |
| Blilie Hytteforening | |
| Javnlie Vel | |
| Vangsjøen Vel | |
| Ole og Hedalen Vel | |
| Øyangen Vel | |
| Garlivegen Hytteeierforening | |
| Juvike Vel | |
| Lykkjetjedn Hyttevelforening | |
| Beitostølen Hytteforening | |
| Fathaugen Vel | |
| Bjødnaholet Vel | |
Legg igjen en kommentar